Kjærlighet
Norge 2024
Regi og manus: Dag Johan Haugerud
Skuespillere: Andrea Bræin Hovig, Tayo Cittadella Jacobsen, Thomas Gullestad, Lars Jacob Holm og Marte Engebrigtsen
Aldersgrense: 9 år
TERNINGKAST 5
«Kjærlighet» gir mye å kjenne seg igjen i og enda mer å gruble på.
Nå som han har vunnet Nordisk Råds filmpris ikke mindre enn to ganger, blir det kanskje feil å si at Dag Johan Haugerud er undervurdert. Men det virker likevel ikke som om filmene hans blir sett av så mange som de hadde fortjent.
I løpet av 2024 har Haugerud, som både skriver og regisserer, toppet en filmrekke som blant annet omfatter mesterstykkene «Som du ser meg» (2012) og «Barn» (2019) med en hel trilogi. Den begynte med «Sex», fortsatte med «Drømmer» og rundes nå av med «Kjærlighet».
Som titlene antyder, handler Haugeruds filmer om det allmennmenneskelige og allmenngyldige. De er også flettverksfortellinger hvor mennesker møtes og ulike holdninger til livet brytes.
I «Kjærlighet» møter vi urologen Marianne (Andrea Bræin Hovig) og sykepleieren Tor (Tayo Citadella Jacobsen) idet de begge skal til å innlede nye forhold. Hun er blitt introdusert for en grei geolog med et trøblete familieliv på Nesodden, han «cruiser» etter menn å ligge med på ferja til og fra Oslo sentrum.
Men det som er av plott i «Kjærlighet», fungerer først og fremst som en ramme for disse menneskene til å reflektere rundt alt fra Oslos topografi til spørsmål om sex og forpliktelser. Igjen og igjen koker det ned til at alle har et grunnleggende behov for å høre til noe eller noen.
Og det hele er så godt skrevet og så godt spilt at filmen aldri står i fare for å bli verken tørr eller kjedelig. Tvert i mot sitter man som på nåler selv gjennom lange, så godt som helt stillestående dialogscener.
Filmen er dessuten ualminnelig vakkert fotografert. Verken Nesoddbåten eller Oslo rådhus har noen gang tatt seg bedre ut enn sett gjennom linsene til fotograf Cecilie Semec.
Undertegnede savner riktig nok humoren fra tidligere filmer – Haugerud har en egen evne til å finne komikk i selv de tyngste situasjoner – og rekker underveis også å tenke at «Kjærlighet» kanskje ikke hadde trengt å være to timer lang.
Men så, idet jeg sitter der med en varm følelse i magen helt til slutt, føles det som om hver detalj var med av en grunn og at hvert minutt har vært vel anvendt tid.
Og på vei ut av kinossalen går tankene mine til den provoserende dumme reklamen for TV2 Play som rundes av med teksten «Mindre sær kunstfilm. Mer av det du egentlig vil se». Antakelig er «Kjærlighet» akkurat en sånn «sær kunstfilm» reklamefolkene går ut fra at du «egentlig» ikke vil se.
Men da går de også ut fra at du ikke har normalt utviklet konsentrasjons- og innlevelsesevne. Ikke tror de at du er et voksent menneske heller.
Heldigvis tar reklamefolkene feil. «Kjærlighet» er en klok og varm film som vil gi stort sett alle over en viss alder mye kjenne seg igjen i og enda mer å gruble på.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 24.12.24
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar