Kvitebjørn – Østenfor sol og vestenfor måne
Norge 2024
Regi: Mikkel Brænne Sandemose
Manus: Maja Lunde
Stemmer: Kristine Kujath Thorp, Gunnar Eiriksson, Ingvild Holthe Bygdnes og Odd Nordstoga
Aldersgrense: 6 år
TERNINGKAST 5
Den animerte eventyrfilmen «Kvitebjørn – Østenfor sol og vestenfor måne» er både tidløs og moderne.
Eventyret «Kvitebjørn kong Valemon» blir gjerne tilskrevet Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, som gjorde en enorm jobb med å samle norske folkeeventyr i 1830-årene, men har en mye lenger historie enn som så. Varianter kan spores helt tilbake til 100-tallet.
Nå har Maja Lunde, suksessforfatteren bak «Bienes historie» og nylig filmatiserte «Snøsøsteren», skrevet sin versjon. Flesteparten av de klassiske ingrediensene er fremdeles med, men Lundes «Kvitebjørn – Østenfor sol og vestenfor måne» oppleves som et eventyr tilpasset vår tid.
I sitt mørke slott sitter prinsessen Eira (som har stemmen til Ingvild Holthe Bygdnes) og er bitter fordi den vakre Valemon (Gunnar Eiriksson) ikke ville ha henne. Samtidig sliter vanlige folk med å dyrke mat i den samme jorda som Eira driver rovdrift på.
Drømmeren Liv (Kristine Kujath Thorp) er en av dem som må bruke det meste av sin tid på hardt arbeid. Men når hun blir venner med en stor, hvit, snill og snakkende bjørn hun kaller Kvitebjørn, får hun endelig sjansen til å oppleve verden i all sin prakt.
Det mystiske er at Kvitebjørn blir borte hver gang kvelden kommer.
Animasjonen i «Kvitebjørn – Østenfor sol og vestenfor måne» minner ikke så lite om Disney-filmer slik de så ut på første halvdel 90-tallet, før datateknologien kom for fullt og ga alt det samme plastikk-aktige preget. Figurene er tegnet med tynne, elegante linjer mens bakgrunnene best beskrives som maleriske. Filmens mange flotte naturtablåer kommer til sin rett takket være stemningsfull lyssetting.
Tankene går til for eksempel «Skjønnheten og udyret» fra 1991, en annen film som – kanskje ikke helt tilfeldig – er basert på det samme eventyret.
Selv om dette uttrykket sikkert kan virke gammelmodig på enkelte, er det aldri noen tvil om at «Kvitebjørn – Østenfor sol og vestenfor måne» stammer fra 2024. Liv ser verken påfallende jentete eller guttete ut, figurer med ulike dialekter og hudfarger lever side om side, og under alt sammen ligger et tydelig budskap om at naturen er noe vi må sette pris på og ta vare på.
Ingenting av dette får likevel komme i veien for hva historien om Kvitebjørn alltid har vært: et eventyr av mest spennende, romantiske og fantasieggende sort.
Alle fra sju til 70 burde unne seg en tur på kino.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 24.12.24
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar