Jul på ordentlig

Snøsøsteren
Norge 2024
Regi: Cecile Mosli
Manus: Maja Lunde og Siv Rajendram Eliassen
Skuespillere: Mudit Gupta, Celina Meyer Hovland, Advika, Gunnar Eiriksson, Samsaya, Sampda Sharma, Jan Sælid og Ole Steinkjer Øyen
Aldersgrense: 10 år

TERNINGKAST 5

En ny julefilmklassiker er oss født.

Det er bare fem dager igjen til jul, men 10 år gamle Julian (Mudit Gupta) er lei seg. Ikke engang førsteklasses snøball-snø hjelper på humøret. Så døde da også storesøsteren til Julian for kort tid siden.

Men denne førjulsdagen støter han på sin rake motsetning. Hedvig (Celina Meyer Hovland) har rødt hår og rød kåpe, nærmest bobler over av entusiasme, og snakker i poetiske, underlig gammelmodige vendinger. «Du aner ikke hvor ualminnelig hjerteskjærende glad jeg er for å møte deg!» stråler hun.

Også huset til Hedvig, Villa Kvisten (som godt kan være en referanse til Pippi Langstrømpes Villa Villekulla), står i sterk kontrast til rekkehusleiligheten Julian og familien hans bor i. Hos ham er det sorgen og tausheten som rår. Hos henne er det julepyntet fra gulv til tak til do.

De blir raskt bestevenner, de to. Men etter hvert begynner både Julian og vi som ser på å lure: Hvor er egentlig foreldrene og storebroren til Hedvig? Og hvem er den skjeggete, gamle mannen som lusker rundt i hagen hennes?

«Snøsøsteren» er basert på den storselgende boka av forfatter Maja Lunde og illustratør Lisa Aisato fra 2018. Førstnevnte har vært med å skrive manuset, sistnevntes visuelle uttrykk er lett å kjenne igjen og – i det hele tatt – det merkes at regissør Cecilie Mosli («Tre nøtter til Askepott») har gjort seg flid med å ivareta det som var bra med med forelegget.

Vi ser det i alt fra valg av barneskuespillere til den tilbakeholdne bruken av musikk og de lekkert komponerte bildene. Mange filmer og tv-serier myntet på barn og unge er merkelig plastikk-aktige i uttrykket – ofte på grunn av kjip datagrafikk – men «Snøsøsteren» oppleves taktil og levende. Den kommer ikke til å virke utdatert om 10 eller 20 år.

Og i bunnen for alt sammen ligger en forståelse av at ekte julestemning må tuftes på noe mer enn bare First Price-ribbe og lyslenker fra Europris. «Snøsøsteren» er en julefilm som har alle de rette ingrediensene – søte barn i vinterklær, nostalgisk dekorerte bygater, snødekket nordnorsk natur – samtidig som den tør å gå inn i tung tematikk som sorg og savn. Desto mer rørende blir det når alle brikkene i mysteriet faller på plass helt til slutt.

Undertegnede våger påstanden: Dette kommer til å bli en sånn film mange bare er nødt til å se om igjen hvert eneste år.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 04.12.24
© Roy Søbstad