Team Havnaa
Norge 2024
Regi: Bård Breien
Manus: Ravn Lanesskog, Bård Breien og Eske Troelstrup
Skuespillere: Odin Waage, Tobias Santelmann, Jonas Hoff Oftebro, Jacob Lohmann, Ingrid Gievær og Ada Eide
Aldersgrense: 12 år
TERNINGKAST 4
Den første norske boksefilmen trykker på alle de rette sjangerknappene.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Bård Breien har villet lage film om Erling og Magne Havnå. Ikke bare gir det ham sjansen til å fortelle om tidenes første norske verdensmester i profesjonell boksing og tidenes største norske ran, men han får også laget tidenes første norske boksefilm.
Brødrene fra Arendal var dessuten som karakterer klippet ut av et godt, gammeldags underdog-drama av «Rocky»-skolen: kjekke, karismatiske, hellig overbeviste om at de kunne oppnå hva som helst bare de prøvde hardt nok.
Jammen klarte de det ikke også. Med storebror Erling (i filmen spilt av Tobias Santelmann) som trener, fikk Magne (Odin Waage) først proffkontrakt med den danske stjernepromotøren Mogens Palle (Jacob Lohmann) og deretter gjentatte forsøk på å ta verdensmestertittelen i cruiservekt. Veien var alt annet enn rett. Men brødrene kom dit de ville.
Avstanden mellom triumf og tragedie viste seg likevel å være kort. Idet «Team Havnaa» begynner, soner Erling en 16 år lang fengselsstraff for sin deltakelse i det såkalte «Nokas-ranet» i 2004.
Det som følger, fortalt over to–tre parallelle tidsplan, er en tvers gjennom mannsdominert film. Her har kjærester og mødre få andre funksjoner enn å backe opp sine ambisiøse menn.
Santelmann og Waage har begge bygd kropper som gjør dem til troverdige toppidrettsutøvere (Erling var kickbokser på høyt nivå før han begynte å trene Magne). At de nesten utelukkende snakker i sportsklisjeer – «Det er bare én ting som gjelder: 120 % Havnå-style!» – er ganske sikkert i tråd med hvordan brødrene faktisk uttrykte seg. Det samme gjelder skuespillernes gjennomført slarkete diksjon.
Regissør Breien får Arendal til å se ut akkurat som Arendal på 80-tallet, og gir boksesekvensene alt man forventer av blod, svette og sprukne øyelokk uten å tilføre sjangeren noe som helst nytt. Ranet ble på sin side skildret på langt mer utførlig og nervepirrende vis i «Nokas» (2010).
Og siden hovedpunktene i historien tør være velkjente og filmen holder seg til klassisk Hollywood-dramaturgi, ville det være synd å si at «Team Havnaa» er en film som byr på mange overraskelser. Men det føles i grunnen helt OK.
Det er tross alt ikke mange nordmenn som ville ha kledd dette formatet bedre Erling og Magne Havnå.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 24.12.24
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar