Navn: Ida Torsdatter Ursin-Holm
Alder: 33 år
Yrke: Skuespiller
Utdannet ved: Teaterhøgskolen i Nord-Trøndelag
Bosted: Bø i Telemark
Sivilstatus: Gift
Kjent for: Filmer som «Jentetur» og «Så var det jul igjen», flere oppsetninger på Teater Ibsen i Skien
Ida Ursin-Holm har hovedrollen i en Netflix-film som er blitt sett av over 11 millioner mennesker. Hun sier at hverdagen hjemme i Bø ikke har endret seg av den grunn.
– Når dette leses, har det nye året så vidt begynt. Hva driver du med da?
– Jeg var med i en produksjon på Teater Ibsen som var ferdig i november. Nå er jeg tilbake i frilanstilværelsen. Jeg sitter og leser inn lydbøker hjemmefra mens jeg prøver å få kartlagt tiden fremover. I januar kan det hende jeg vet mer.
– Hvordan kom du inn på skuespillersporet sånn helt til å begynne med?
– Fra jeg var veldig liten holdt jeg på med musikk og fant mye glede i å leke med karakterer. Så jeg skjønte ganske tidlig at jeg i hvert fall ville holde på med det på fritiden, og så ble den hobbyen en stadig større del av hverdagen min.
– Én ting er kulturskolen her i Bø, hvor jeg var veldig aktiv, men jeg var også med i Telemark Barne- og Ungdomsteater i Skien. Der er det ungdommer fra hele Telemark som kommer sammen og setter opp én produksjon i året. Jeg var med til jeg var 17 år eller noe sånt.
– Tanken var vel egentlig å studere musikk, men siden jeg syntes det var så gøy med teater, ble det til at jeg utdannet meg innen det.
– Skjønner jeg det riktig hvis du har flyttet tilbake til Bø etter noen år i Oslo?
– Jeg bodde i Oslo i 10 år, før jeg flyttet tilbake til Bø for cirka et år siden. Både jeg og samboeren min, som også er frilanser, innså vel at vi kunne bo hvor som helst. Også begynte vi å bli litt ferdige med bylivet, og jeg har flere venner som hadde flyttet hjem. Her kan jeg også være nærmere familien.
– Er det noen bakdeler med å bo utenfor hovedstaden?
– Én bakdel er at man kan ende opp med å måtte pendle en del. Også er man kanskje ikke så til stede i bransjelivet, men jeg ser ikke på det som noe negativt. Jeg synes egentlig det er veldig deilig.
– Sånn mer generelt er det jo færre restauranter, he he. Men jeg har ikke kjent på noe spesifikt savn ved å komme hjem til bygda. I Oslo har de ventet i evigheter på at Tøyenbadet skal bli ferdig, mens her kan jeg sykle ned til Gullbring og svømme omtrent alene, liksom.
– Du nevnte Teater Ibsen. Det har det vært debatt om i høst. For oss som ikke er oppdatert på hva som foregår i Skien: Hva er det som står på spill?
– Det som står på spill er rett og slett fremtiden til teateret. Nå som Vestfold og Telemark ikke lenger er ett fylke, har Vestfold valgt å trekke seg ut av Teater Ibsen. Dermed får teateret mye mindre penger og driften står på spill med mindre noen andre kommer inn.
– Det er veldig, veldig synd, og man ser tendensen rundt omkring i Norge. Alt fra teaterscener til musikk, dans og drama på videregående blir lagt ned. Det er en kjip trend.
– Noe helt annet: Du hadde hovedrollen i Netflix-filmen «Så var det jul igjen», som skal ha blitt sett av noe sånt som 11 millioner mennesker over hele verden. Hvordan er det å være del av et sånt fenomen?
– Når du er med på sånne ting, så havner det liksom bare på Netflix og du vet ikke hvem som sitter og ser på det. Det kan være en person som sitter i India eller Sør-Amerika, eller det kan være naboen din. Det er veldig, veldig gøy, selvfølgelig, at det når ut til folk.
– Får du mange henvendelser fra rundt om i verden?
– Det er lett for folk som ikke jobber i bransjen å tenke at når man får en sånn type hovedrolle eller blir sett av så mange, så betyr det et gjennombrudd. Men jeg tror den tiden er litt forbi. Det blir laget så mye hele tiden og det kommer så mange produksjoner, så jeg føler ikke at det har åpnet helt sykt mange muligheter. Men jeg får mye gode tilbakemeldinger, og det er hyggelig.
– Livet ditt har ikke endret seg?
– Nei, det vil jeg ikke si. Og det er helt greit, he he he.
– Ambisjonen er ikke å bli internasjonal filmstjerne?
– Nei, ambisjonen er å holde på med dette så lenge som overhodet mulig. Jo mer man når og ut og jo mer man blir sett, jo større er selvfølgelig sjansen for å få jobb. Men det som skjer, det skjer. Også liker jeg jo å være hjemme i Bø, he he.
– Du har en veldig variert CV, med alt fra dramaer til barnefilmer til drøye voksenkomedier. Hvilken type roller savner du å prøve deg på?
– Jeg vil gjerne gjøre roller som er litt mindre – hva skal jeg si? – likandes. Thea i «Så var det jul igjen» er jo veldig søt og gøy, men jeg kunne tenke meg å gjøre noe som er litt mer krevende; et litt mer belastet menneske, kanskje.
– Vi pleier å avslutte disse intervjuene med et fast spørsmål: Hvilken film eller tv-serie synes du alle i hele verden burde se?
– Det er veldig lett. «Ringenes herre» er min favorittfilm for alltid, tror jeg. Jeg kunne godt ha tenkt meg å spille for eksempel Galadriel. Det hadde vært kult.
Originalt publisert i Gatemagasinet Mot nr. 1/2025© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Johannes Worsøe Berg
Kommentarer
Legg inn en kommentar