Den stygge stesøsteren
Norge 2025
Regi og manus: Emilie Blichfeldt
Skuespillere: Lea Myren, Thea Sofie Loch Næss, Ane Dahl Torp, Flo Fagerli, Ralph Carlson, Malte Gårdinger, Adam Lundgren og Isac Calmroth
Aldersgrense: 15 år
TERNINGKAST 5
«Den stygge stesøsteren» er like deler sort komedie, ekstrem kroppshorror og velplassert feministisk knyttneveslag.
I brødrene Grimms eventyr om Askepott er det et avsnitt ingen later til å huske. Når prinsen kommer med gullskoen, den som må passe på piken han skal gifte seg med, skjærer en av Askepotts stesøstre like godt av seg alle tærne for å få presset inn foten sin. Ubarmhjertig nok avviser prinsen henne allikevel.
Med utgangspunkt i denne grufulle detaljen, har norske Emilie Blichfeldt laget en film om umulige skjønnhetsidealer som får selv en avstumpet filmanmelder som undertegnede til å vri seg i stolen.
I Blichfeldts gjenfortelling er stesøsteren Elvira (spilt av Lea Myren fra tv-serien «Kids in Crime») blitt gjort til hovedperson. Hun har, i egenskap av å være eldstedatteren til den ærgjerrige, men blakke Rebekka (Ane Dahl Torp), værsågod å kapre prins Julian (Isac Calmroth) i konkurranse med alle Swedlandias adelige jomfruer, koste hva det koste vil. Stakkars Askepott (spilt av Thea Sofie Loch Næss fra Kristiansand) må ta til takke med å gjøre simpelt husarbeid.
Til tross for at hun verken er tjukk eller stygg, er det ingen grenser for hva Elvira må gå gjennom for å bli slank og pen nok. Av hensyn til leseren får det være nok å nevne at legen hennes jobber under mottoet «Skjønnhet er smerte», og at Blichfeldt ikke skygger unna for å vise selv den ekleste kroppsvæske eller det mest groteske kirurgiske inngrep.
For å si det på en annen måte: Ikke engang nylig Oscar-nominerte «The Substance», med alle sine ekstreme «body horror»-virkemidler, er i nærheten av å være like brekningsfremkallende som «Den stygge stesøsteren».
I mine øyne er sistnevnte også en bedre film.
Sammenblandingen av det klassiske rosenrøde eventyret – som uunngåelig fører tankene til Disney-filmen fra 1950 og den tsjekkiske julefavoritten «Tre nøtter til Askepott» fra 1973 – og kroppspressets fysiske realiteter, er noe nær en genistrek. Og godt hjulpet av uredde skuespillere, utmerkede spesialeffekter og Blichfeldts velutviklede sans for ironi, banker filmen inn sine brutale feministiske poenger på et vis ingen kan være likegyldige til.
I de sosiale medienes tidsalder har vel disse poengene heller aldri vært mer relevante.
Gjør bare ikke den feilen å tro at dette eventyret kan være noe for familiens yngste. 15-årsgrensen er satt med veldig gode grunner.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 07.03.25
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar