Tragikomisk om rosabloggerne

Rekviem for Selina
Norsk dramaserie i seks deler
Serieskaper: Emmeline Berglund
Manusforfatter: Emmeline Berglund og Benjamin Berglund
Regi: Ole Sebastian Kåss og Rikke Gregersen
Skuespillere: Elli Müller Osborne, Oliver Sletvold Andersen, Veslemøy Mørkrid, Pål Sverre Hagen, Maren Dale, Galvan Mehidi, Jon Øigarden, Ingrid Myhre Løvik, Gard Emil Elvenes, Lydia Winona og Sverre Breivik
Komponist: Espen Lind

TERNINGKAST 5

TV-serien «Rekviem for Selina» er kanskje ikke bygget på en sann historie. Men alle som ser den vil tenke på Sophie Elise.

«Rosabloggerne» kan, i egenskap av å være forløpere for de stadig latterliggjorte «influencerne», i utgangspunktet virke som lavthengende frukt for tv-serieskapere. Overfladiske statusjegere er tross alt fryktelig enkle å gjøre narr av. Men NRK-serien «Rekviem for Selina» byr på mer enn bare simpel harselering.

Blant annet forteller den historien om en generasjon som, i motsetning til sine foreldre og besteforeldre, heller ville «skape» enn å «finne» seg selv.

I 2005 er blogging fremdeles en ny og ukjent greie. For den nordnorske 17-åringen Selina, en «white trash-jente med grusom dialekt, uten penga, venna eller sosiale antenna», blir Internett-dagboka en vei bort fra bygda hun vokser opp i. På nett kan hun være sitt glamorøse alter ego Celina Isabella.

Med bleket hår, oppblåste lepper og pupper som først blir fikset i Photoshop og deretter med plastisk kirurgi, får hun, som snart skal bli Norges mest populære blogger, sin hevn over alle som mobbet henne i oppveksten. Men et sted på veien svikter Selina også sin eneste ordentlige venn.

Fra første stund antyder fortellerstemmen, hvor Celina Isabella bekymringsfullt nok omtaler Selina i tredje person, at «Rekviem for Selina» er en tragedie. Det mest presise ville kanskje være å kalle den for en tragikomedie. Her skorter det i hvert fall ikke på de humreverdige observasjonene.

«Rosabloggen spredte seg som ild i tørt, hjemmebleika hår,» heter det i en typisk Celina Isabella-formulering.

Likhetene med virkelighetens bloggkjendiser – i tillegg til den opplagte Sophie Elise, vil mange dra kjensel på Linnéa Myhre og Emilie «Voe» Noreng – gjør at serien oppleves både virkelighetsnær og relevant. Mye sex, hyppig rusbruk og en hel del «frisk» nordnorsk språkbruk hører selvsagt også med.

I en serie som er preget av godt håndverk i alle ledd, blir man spesielt imponert over Elli Müller Osborne (kjent fra «Ida tar ansvar» og «Dummedag») i rollen som enigmaet Isabella: hard og kynisk i det ene øyeblikket, uendelig, hjerteskjærende sårbar i det neste. Mer enn én gang tar man seg i å lure på om det ikke bor en vaskeekte psykopat under den gjennomstylede fasaden hennes.

Moralen i historien er kanskje noe sånt som dette: Den som skaper seg selv, risikerer også å miste seg selv.

Anmelderen har sett hele serien.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 15.03.25
© Roy Søbstad