– En helt annen energi og et yngre publikum

Ravnedalen Live
Torsdag 17. juli

Publikum var yngre og temperaturen høyere på festivalens andre dag.

Det er en helt annen energi i Ravnedalen på dag nummer 2. 

Publikums gjennomsnittsalder har sunket med et par tiår, minst, og sola har forvandlet hele dalen til en stor, varm gryte. Man skal ikke stå mange minutter foran scenen før hodet begynner å koke.

Samtidig er det i strålende sol at Norges vakreste festivalområde virkelig kommer til sin rett. Trærne virker grønnere og fjellveggene enda mer massive.

Torsdag er pop- og hip-hop-dagen på årets Ravnedalen Live, og jeg stiger ned i gryta for sent til å høre rapperne i Kode.59, men tidsnok til å få med meg siste halvdel av det overraskende rocka settet til SKAAR. Og etter henne dukker Kristiansands pophåp Paul Fjell opp for å synge «Å ædde med oss to» med bestekompis Fabian på kassegitar.

Den blodferske hiten blir entusiastisk tatt imot, og Fjell kunngjør også at han skal spille på neste års festival.

Etter Annika – noe så sjeldent på disse kanter som en dansk popstjerne – er det klart for dagens første storkanon: Lars Vaular. Da har også sola gått ned bak fjellveggen og temperaturen sunket med noen avgjørende grader.

Publikum, derimot, begynner å bli varme i trøya.

Lars Vaular

TERNINGKAST 5

Lars Vaular fylte 40 ifjor høst, men både ser og høres yngre ut der han kommer slentrende inn på scenen i Ravnedalen. Med seg har bergensrapperen sin faste hypeman Girson Diaz og den musikalske altmuligmannen Frode Kvinge Flatland.

Sceneoppsettet er like minimalistisk som musikken: en bass, et synthrack og en diger LED-skjerm er alt. Skjermen viser nostalgiske videoklipp og vittige screenshots fra Vaulars gamle blogg.

Fornuftig nok kjører trioen hardt på partylåtene snarere enn de mer artsy greiene Vaular også driver med. Bangers som «Eg e fra Bergen» – passe modig å spille den i Kristiansand! – «Kroppsspråk» og «Nøklene» treffer midt i fletta til et publikum som balanserer hårfint på grensen mellom det gla’-brisne og det overstadige.

Til tider er det rene klubbstemningen inne i dalen.

Disse låtene fungerer som påminnelser om at Vaular i sin tid var bindeleddet mellom den tidlige norske hip-hopen og senere, mer poppete rappere som Undergrunn.

I midtpartiet av konserten blir det også plass til nedpå saker som den deilig dunkle «Pene biler brenner penere». Og akkurat idet publikums oppmerksomhet står i fare for glippe, henter Vaular den inn igjen med de idiotsikre vinnerne «Stripar», «To minutter» – den med Röyksopp-beaten, du vet – og «Gary Speed». Under sistnevnte blir det rungende allsang.

Og med en fet, hard versjon av «Rett opp og ned» oppstår det for første gang ordentlig kok under årets Ravnedalen Live. Da gliser Lars Vaular like bredt som folket foran scenekanten.

Astrid S

TERNINGKAST 4

Astrid Smeplass er en popstjerne akkurat som vi liker dem her til lands: adskillig kulere enn det store flertallet av oss, men ikke kulere enn at det er fullt mulig å identifisere seg med henne. Etter rundt regnet 12 år som popstjerne framstår hun fremdeles som en jordnær ung kvinne fra Berkåk i Rennebu kommune.

I Ravnedalen, iført knallrød kjole, stiller hun med korist, et fire mann sterkt band og en scenedekor bestående av et antall lyssøyler plassert rundt omkring på scenen. «Har dokk det fint?» roper hun blidt etter førstelåta «Pretty».

Slik popartister har gjort siden tidenes morgen, synger Astrid om kjærligheten – den enkle og kompliserte – og alle følelsene den kan utløse. Verken tekstlig eller musikalsk er hun ute etter å utfordre noens oppfatning om noe som helst. Det går i lett fordøyelige sanger hvor vers og refrenger kommer akkurat der du tror de skal komme.

Og selv om bandet hennes spiller prikkfritt, er ikke en og annen fyrrig gitarsolo nok til å sette fyr på låtmateriale som i sin natur er temperaturløst.

Ikke for dét, de beste sangene til Astrid – «Emotion», «Breathe», balladen «Think Before I Talk», avslutningsnummeret «Hurts So Good» – gjør det de skal: får folk til å danse, synge med og holde litt hardere rundt kjærestene sine. Sånt har selvsagt sin verdi.

Men det blir ikke nødvendigvis veldig minneverdige konsertopplevelser av det.

Tenk så kult det hadde vært om Astrid, talentfull som hun er, hadde turt å pushe grensene bare lite grann ut over det hun har gjort i så mange år nå.

PS! De siste ukenes «Ja, vi elsker»-kontrovers ble ikke nevnt med et ord, og Astrid og Lars Vaular benyttet heller ikke anledningen til å framføre sin 2017-duett «Boys».

Hvordan lage festival

TERNINGKAST RAVNEDALEN LIVE DAG TO: 5

Det er bare å notere seg for nok en fin dag i Ravnedalen. Vi begynner å bli godt vant nå.

Et av de viktigste momentene er at arrangørene har funnet ut hvordan de kan utnytte det vakre festivalområdet sitt på best mulig vis.

Stiller man seg midt på plassen og ser seg rundt, får man veldig fort oversikt det meste som trengs i løpet av en festivaldag: øl, vann, merch, pølsebod, toaletter og – den kan faktisk være lett å glemme – scenen. Spåkona har man allerede passert på veien inn. Alt sammen er merket med store, tydelige skilter.

Sånn skal det gjøres.

Idet jeg går ut derfra, legger jeg forresten merke til at ungdommen har etterlatt seg adskillig mindre søppel enn de såkalte voksne gjorde igår.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 19.07.25
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Lena Lislevand, Fædrelandsvennen