Intervju: – Den beste følelsen som finnes

Navn: Anette Bylund
Alder: 39 år
Bosted: Kristiansand
Sivilstatus: Samboer, mor til to
Yrke: Daglig leder i Musikkontoret Sørf

Jobben til Anette Bylund er å hjelpe folk i musikkbransjen. – Vi i Sørf er en slags heiagjeng med backstagepass, forklarer hun.

– Bare så alle har klart for seg hva vi snakker om: Hva er egentlig Sørf?

– Heispitchen er at Sørf er et kompetansesenter for artist- og musikkbransjeutvikling i Agder. For de som synes det høres litt ullent ut, kan man kanskje si at vi er en slags heiagjeng med backstagepass til musikkmiljøet.  

– Vi er her for å hjelpe artister, arrangører, bransjeaktører og alle andre som har profesjonelle ambisjoner, enten de er nye i gamet eller har turnert verden rundt. Det kan være alt fra å gi råd om neste steg på veien til hvordan man søker støtte. Det kan også være å koble folk sammen eller arrangere wokshops og nettverkssamlinger. 

– Litt som en heiagjeng med kontorplass, egentlig.

– Er det enklere å skaffe seg et levebrød i musikkransjen i dag enn det var tidligere, tror du?

– Det er et veldig godt spørsmål! Både ja og nei. Jeg tror det er lettere å drive med musikk, men vanskeligere å sitte igjen med et levebrød, kanskje.

– Det er lettere å spille inn, skaffe seg en fanbase og distribuere musikken selv. Men samtidig er konkurransen større, inntektene mer spredt og tempoet høyere. Du kan ikke være både sjef, artist, regnskapsfører og TikTok-stjerne hver dag uten å gå litt tom for strøm. Det trengs flere folk rundt, et økosystem som gjør at du kan fokusere litt mer på musikken og litt mindre på alt det andre.

– Hva er man spesielt opptatt av i bransjen for tiden? Er for eksempel kunstig intelligens et tema?

– Definitivt en het potet! Jeg synes bransjen har vært veldig god på å adoptere teknologien og være med på utviklingen. Vi kan bruke den til å tilgjengeliggjøre metoder og kunnskap som tidligere har vært forbeholdt noen få, men samtidig reiser det spørsmål rundt rettigheter, eierskap og hva det betyr å være en «skaper». Vi må være bevisste på verdikjedene: Hvem eier det du laster opp? Hvem tjener penger når låten spilles? Hvis vi vil beholde verdiene i Norge – og på Sørlandet – må vi bygge selskaper som eier rettighetene her hjemme, og sørge for at artister får rådgivning tidlig nok til å gjøre smarte valg.

– Men bransjen er opptatt av bærekraft og økonomi også: Hvordan etterlater vi denne jorden til neste generasjon? Her har vi noen uredde ledestjerner i Ravnedalen Live, som går egne veier og finner nye måter å jobbe med bærekraft på. 

– Også handler det litt om stolthet; at du ikke trenger å flytte for å få det til. Vi har så vilt mye å være stolte av: Christer Cederberg og studioet hans. Marius Christansen som har laget musikk til den nyeste Cirque du Soleil-forestillingen. Les Imprimés som jobber med album nr. 2 etter en helt vilt bra debutplate. Leprous som er på verdensturné for andre år på rad. Oakland Rain som har vært på USA-turné med Judy Collins. Naked Koala som baner vei for en helt ny live-bransje på Papua New Guinea. Espen Blödorn-Mentzoni og Propeller Communications som jobber internasjonalt fra Kristiansand. Nina Fay som gjør alt selv og har vekket mye interesse det siste året. Listen er lang!

– Hvordan var din egen vei inn i bransjen? Det begynte kanskje med en interesse for musikk?

– Jeg har alltid elsket musikk, hvordan den røsker tak og tar deg med. Men det var faktisk fotograf jeg først drømte om å bli. Tror mitt første møte med festivallivet var som fotograf på Skral Festival. Eller, vent … Jeg snek meg kanskje inn på et jorde i Homborsund noen år før det også. Ha ha!

– Men så begynte jeg å organisere utstillinger og fotoprosjekter, og da skjønte jeg at jeg faktisk er ganske god på å få ting til å skje. Så jeg søkte meg inn på NISS, fikk jobb som scenekunstprodusent, ble med i AKKS og starten av Måkeskrik, og siden har det vært musikk for alle penga. 

– Den beste følelsen som finnes er å få være med å skape de altoppslukende øyeblikkene

– Kommer du deg fremdeles ut på konserter i fritiden også?

– Altfor lite! En av mine største skyldfølelser er at jeg er for lite på konsert. Med en fireåring og en toåring hjemme blir prioriteringene harde. Men jeg gleder meg stort til festivalsommeren, og vet jeg har mange konsertopplevelser å glede meg til når jentene er større.

– Helt til slutt: Hvilket album synes du alle i hele verden burde høre?

– Jeg elsker Frøder sitt album fra 2016 med samme navn. Det er det jeg lander på akkurat nå. Så kommer jeg på et annet om en times tid.

Originalt publisert i Gatemagasinet Mot nr. 4/2025
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Tobias Hole Aasgaarden, South Coast Creative