Highasakite
Sted: Caledonien Hall
Tid: Onsdag 12. november
Publikum: Cirka 1000 (utsolgt)
TERNINGKAST 4
Highasakite gjør det ikke enkelt for verken publikum eller seg selv. Men høydepunktene er vel verdt å vente på.
Det er blitt en del Highasakite-konserter opp gjennom årene.
Og selv om de var veldig gode allerede da jeg så dem på lille Håndverkeren i 2011, var det først i Caledonien Hall i 2022 det føltes som om alt falt på plass. Først da framsto de så selvsikre og autoritære som musikken deres alltid har krevd av dem. Ikke minst hadde Ingrid Helene Håvik for alvor vokst inn i rollen som gotisk popdronning.
I kveld tar de opp tråden der de slapp den for tre år siden.*
Scenografien begrenser seg til en diger LED-skjerm som skal vise kryptiske videoer konserten gjennom, og bandet kommer bare vandrende ut på scenen som om det var den mest selvsagte ting i verden. Alle er kledd i rødt fra topp til tå; Håvik i kjole og de tre instrumentalistene Trond Bersu, Øystein Moen og Kristoffer Bonsaksen i en slags kjeledresser.
Åpningslåtene «Messiah», «Science & Blood Tests» og «God Don’t Leave Me» viser Highasakite på sitt seigeste, mørkeste og mest høystemte. Fyren ved siden av meg sukker høylydt hver gang han skjønner at enda en ballade er på gang, men i det store og hele skal publikum ha for å være både tålmodige og lydhøre.
Det hjelper sikkert at flesteparten er voksne folk som skal på jobb i morgen tidlig.
Highasakites nye album, «Testament», som kom i august, står ikke for meg som deres sterkeste, og under et par av de mindre refrengsterke sangene derfra mister da også konserten noe av momentumet. Heldigvis tar det seg opp igjen hver gang en av de «gode, gamle» – som det må være lov å kalle dem nå – kommer.
«Can I Be Forgiven» er et godt eksempel, og den påfølgende «Autopsy», blir, akkurat som sist, et av de soleklare høydepunktene. Tromme- og sequencer-kjøret mot slutten får det til å føles som om vi plutselig har havnet på klubbkonsert med Röyksopp.
Semi-akustiske versjoner av «Keep That Letter Safe», «Samurai Swords» og «Uranium Heart» gir bandet anledning til å demonstrere hvor strøkne koringene deres er. Som resten av kvelden forblir likevel Ingrid Helene Håviks sterke, klare stemme og utstudert teatralske opptreden det selvsagte fokuspunktet.
Mye av spenningen som har bygget seg opp i løpet av en overraskende nedpå konsert, får sin etterlengtede forløsning i ekstranummerne «So Cool», «Since Last Wednesday», «Mother» og «Golden Ticket». Under sistnevnte oppstår det allsang og greier.
Og med et siste, triumfartet «I’ve got a golden ticket, I’m out!» er det slutt for denne gang.
Og jeg blir sittende igjen og tenke at dette var nok en god Highasakite-konsert, for all del. Men for første gang kan jeg ikke med hånden på hjertet si at de klarte å overgå seg selv.
* Rettelse: Highasakite spilte også i KRS Live i Kristiansand i mai 2024.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 14.11.25
© Tekst og foto: Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar