Jula er som kjent tegneserienes høytid også. Vi heller opp et stort glass gløgg og tar en kritisk kikk på noen av de mest populære juleheftene.
Pondus
Av Frode Øverli
Strand Forlag
TERNINGKAST 3
For noen uker siden kunngjorde Frode Øverli at han vil slutte å tegne daglige Pondus-striper. Med tanke på den enorme produksjonstakten han har holdt siden oppstarten for 30 år siden, er det ham vel unt å roe litt ned. Strengt tatt er det også noen år siden Pondus var et must å få med seg.
Årets julehefte samler et utvalg helt ålreite julerelaterte striper, men det morsomte innslaget er de seks nytegnede sidene med M. Etter noen år i dvale oppleves Mads Eriksens trøndersurrealisme akkurat like ellevill som før. Det føles fristende å si at den fungerer som en påminnelse om alt Pondus ikke lenger er.
På kjøpet får vi noen sider med Radio Gaga, en gammel tosider med Redaktom og en akkurat passe uhøytidelig julequiz. Trofaste Pondus-lesere får kort og godt det de forventer, pluss altså en dose M attåt.
Flåklypa
Av Øyvind Sagåsen og Thierry Capezzone
Egmont
TERNINGKAST 4
Kjell Aukrusts folkekjære Flåklypa-figurer lever ikke bare videre gjennom stadig nye filmer – Fra Paris til pyramidene har premiere 1. juledag – men også gjennom årvisse julehefter. Heldigvis er både film- og tegneserieskapere påpasselige med å ikke tukle for mye med forelegget.
I årets hefte foregår det som vanlig litt av hvert: Det er opprør på Krokryggen gamlehjem, den kjente regissøren Eirik Moppe kommer til bygda for å lage julefilm og ute i sykkelverkstedet har Reodor laget et kraftverk som går på kaffegrut. Ja, også holder Blodstrupmoen som vanlig på med noe lyssky greier.
Ikke alle innfallene til manusforfatter Øyvind Sagåsen virker like velmotiverte – hvor kom egentlig de finske kryptoskurkene inn i bildet? – men her er også flust av morsomme detaljer i Aukrusts ånd. Festligst blir det om man leser heftet høyt med sin beste imitasjon av stemmene fra filmene.
Don Rosas jul
Av Don Rosa
Egmont
TERNINGKAST 4
I år har vi hele sju Disney-relaterte julehefter å velge mellom. For første gang på 20 år er ikke Carl Barks’ jul blant dem – forlaget har rett og slett gått tom for julehistorier av den gamle mesteren – men passende nok har man satt sammen et Don Rosa-album i stedet. Mange regner jo Rosa for å være Barks’ mest verdige etterfølger.
At Don Rosa på ingen måte er en tegner av forgjengerens format, oppveies langt på vei av hans fortellerglede, oppfinnsomhet og åpenbare kjærlighet til både Donald Duck og Carl Barks. Det er en energi i disse historiene som nesten ikke kan unngå å smitte.
Dessverre er det ikke noe nytt stoff å finne i Don Rosas jul. Rosa la ned tegneblyanten – etter alt å dømme for godt – så langt tilbake som i 2006. Til gjengjeld er dette 64 sider tettpakket med helsprø påfunn og fiffige referanser til klassiske Donald-historier.
Dunce
Av Jens K Styve
Strand Forlag
TERNINGKAST 5
Mesteparten av årets Dunce-hefte er viet til Gustavs Dorullteater og deres oppsetning av Ringenes herre. Over drøyt 20 sider følger vi dorullversjonene av Frodo og Bilbo, her selvsagt kalt «Frodorull» og «Bilborull», på deres farefulle reise til toppen av Mount Graut for å kaste mandelen opp i smørøyet. Som man skjønner, sitter ordspillene like løst som skjegget til en dorullnisse.
Og kanskje krever 100 prosent utbytte at man er over gjennomsnittlig opptatt av en viss fantasy-trilogi. Når dét er sagt, får serieskaper Jens K Styve mye genuint morsomt ut av kombinasjonen grandiost eventyr og hjemmemekket dukketeateroppsetning. Her er til og med noen velrettede spark til Elon Musk.
Den gjennomgående varmen og lekenheten gjør det lett å forstå hvorfor Dunce er blitt en av senere års mest populære norske tegneserier.
Nr. 91 Stomperud
Av Leif Isaksen og Magne Taraldsen
Egmont
TERNINGKAST 4
Dette er det første året i manns minne uten nytt Stomperud-julehefte fra Håkon Aasnes. Norske tegneseriers grand old man har riktig nok ikke pensjonert seg – nye historier fra hans hånd står å lese i Tuss og troll- og Smørbukk-heftene – men i Nr. 91 Stomperud får vi i år en håndfull gamle serier av Leif Isaksen og en håndfull nye av Magne Taraldsen.
En del vil sikkert ha nostalgiske følelser for Isaksens variant. Han jobbet tross alt med Stomperud helt fra 1973 til 2004. Taraldsen-sidene oppleves likevel som et friskt pust. Nykomlingens strek er litt mer moderne og teksten litt mindre omstendelig, samtidig som han klarer å ivareta den godmodige tonen som alltid har vært seriens varemerke. Det er ingenting om ikke godt gjort.
Og så lenge n’August kommer seg hjem til a’Petra på siste side, er jo alt som det skal være.
Billy
Av Sam Klein og Mort Walker
Egmont
TERNINGKAST 3
I årets nye Billy-historie, som er skrevet og tegnet av norsk–amerikanske Sam Klein, får General Halvspenn endelig oppfylt sin store drøm: å delta på Pentagons juleball med Frøken Fryd som sin «pluss én». Selvsagt går ingenting slik den gamle sulliken har håpet på.
Klein gjør en god nok imitasjon av Mort Walkers knusktørre vitser og superstiliserte strek til at gamle Billy-fans antakelig kommer til å si seg fornøyd. Heftets andre halvdel er fylt opp av «klassiske søndagsstriper» fra 1969, noe som først og fremst gjør det åpenbart at ingenting – absolutt ingenting – har endret seg i Sumpleiren i løpet av de siste seks (!) tiårene.
I tillegg til dette heftet har det kommet ut et album kalt Jul med Billy og vennene hans, hvor også de gamle biseriene Arken, Rødøye og Sam & Silo har fått være med. Undertegnede synes de er vel så gøyale som Billy.
Motstandsnissene
Av Aleksander K. Brown og Arild Midthun
Egmont
TERNINGKAST 5
Nye tilskudd til juleheftebunken tar vi alltid imot med tindrende øyne. Motstandsnissene er riktig nok en slags spin-off av den klassiske juletegneserien Truls og Trine, men dette heftet kan fint leses uten kjennskap til den.
Utgangspunktet er noe såpass ukoselig som Tysklands okkupasjon av Norge i 1940. Som kjent forbød tyskerne all bruk av røde toppluer, og her får vi den egentlige forklaringen på hvorfor. La oss si så mye som at det har med fjøsnissene å gjøre.
Ikke bare er det en original, liten historie, full av action og morsomme kontrafaktiske påfunn, men Motstandsnissene stiller også sterkt som kandidat til årets lekreste julehefte. Arild Midthuns myke strek og akvarell-aktige fargebruk får sidene til å nærmest lyse.
Denne vil være til glede for både de eldste og de yngste, sammen eller hver for seg.
Kapteinen og ungene
Av Rudolph Dirks
Egmont
TERNINGKAST 4
Serien vi i Norge kjenner som Knoll og Tott har en lang og innviklet historie. Til å begynne med, i 1897, het den The Katzenjammer Kids, men etter en opphavsrettslig strid kom en variant av den samme serien som het The Captain and the Kids. Derfor kommer det ut to julehefter med nesten like figurer: Knoll og Tott og Kapteinen og ungene.
De to seriene har den samme rampete grunnholdningen, men undertegnede holder en knapp på Kapteinen og ungene som den mest sjarmerende av dem. Så er den da også laget av begge seriers opphavsmann, Rudolph Dirks.
Halve moroa er hvor drøye disse vitsestripene fra 1940-tallet framstår i dag. De voksne denger ungene for den minste ting, ungene viser null respekt for de voksne og alle bruker tilsynelatende all sin tid på å gjøre livet mest mulig surt for de andre. Slike tegneserier lager de ikke lenger!
Lunch - Temujul
Av Børge Lund
Strand Forlag
TERNINGKAST 5
Børge Lund er en av tegneserieskaperne som har forstått dette med å gi leserne sine noe ekstra til jul. Og i årets hefte overgår Lunch-skaperen seg selv: Hele bladet er fylt opp av én eneste lang, spesialtegnet julehistorie.
I historien tar Lund som vanlig en hel rekke tidsriktige fenomener på kornet. Under mottoet «kvantitet er kvalitet» bestiller bedriftens julekomité, som går all in for «vinne jula på sosiale medier», både juletre og -stjerne fra Temu. En herlig blanding av satire og sitcom med flere thriller-aktige vendinger følger.
Alt sammen krydres med en strøm av inspirerte replikker. Leserfavoritten Kjell om kaffemaskinen: «To raske trykk på latte, men avbryt halvveis og hold så espressoknappen inne helt til warning-lampa lyser.»
Nok en gang er Lunch en av de beste julehefteinvesteringene du kan gjøre.
Juleklassikere
Av Dik Browne, Mort Walker, John Rose og Hy Eisman
Egmont
TERNINGKAST 2
En del av seriene som aldri fikk sine egne månedsblader, men istedet gikk som biserier eller i ukebladene, er de siste siste årene blitt samlet under tittelen Juleklassikere. Årets «klassikere» er Trixie, Snøfte Smith og Skipper’n.
Disse seriene har strengt tatt ikke annet til felles enn at ingen har dem som favoritter.
Trixie er familieorientert humor av mest tannløse sort. Snøfte Smith er en harselas med amerikanske hillbillies – det vi på norsk ville ha kalt «bondetamper» – som virker nærmest uforståelig for den jevne nordmann. Skipper’n er først og fremst preget av syltynne vitser.
OK, noen kan sikkert ha nostalgiske grunner til å kose seg med dette her. I julehøytida er den slags selvsagt innafor og vel så det. Grensen går ved å påstå at dette er gode tegneserier.
Donald – Vær sin lyst
Av Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midthun
Egmont
TERNINGKAST 5
15 år er gått siden siden det norske Donald-teamet Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midthun leverte sitt første julehefte, men ingenting tyder på at de kommer til å gå tomme for ideer med det første. Tvert imot, «Vær sin lyst» er en av deres mest overskuddspregede historier til nå.
Petter Smart har funnet opp en maskin som lar alle skape sine egne mikroklimaer, en «værvidar», og Donald tar på seg å selge dem. Snart har halve Andeby investert i nyvinningen. Noen får seg tropehage mens andre baser i snøen. Konsekvensene blir mildt sagt dramatiske: Luftfronter kolliderer, alligatorer svømmer i gatene og snøskavlen på Nissetoppen truer med å falle av og deise ned i Kornelius-dammen.
Nok en gang er det hele strøkent tegnet og livlig fortalt. Fortellinger som advarer mot menneskeskapte klimaendringer har neppe noen gang vært mer underholdende.
Storefri - En skolefortelling
Av Marius Henriksen
Strand Forlag
TERNINGKAST 4
Til årets julehefte har Storefri-skaper Marius Henriksen valgt å gjenfortelle det som, ifølge hans eget forord, er det mest gjenfortalte litterære verket noensinne, Charles Dickens’ En julefortelling.
Her er fortellingen selvsagt lagt til en norsk ungdomsskole anno 2025. Læreren Sigbjørn, som er så striks at han gir elevene sine matteprøve på siste skoledag før jul, blir hjemsøkt av tre pedagoger. De kommer for å gi ham en leksjon om raushet.
Storefri har aldri vært den mest substansielle av de nyere stripeseriene. Det skorter ikke på de gode ideene, for all del, men Henriksen har det med å velge minste motstands vei på både manus- og tegnefronten. Det er ikke dermed sagt at ikke de fleste vil finne noe å humre av i seriene hans.
Noen ganger holder det at man kan kjenne seg igjen i en kjapp observasjon eller en tydelig tegnet type.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 03.12.25
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar