Winterstø
Sted: Krank
Tid: Lørdag 31. januar
Publikum: Rundt 150
TERNINGKAST 4
Lørdag ble byens nye konsertscene innviet med en finfin konsert av Terje Winterstø Røthing fra Kaizers og Skambankt.
Det siste tilskuddet til Kristiansands uteliv ligger en liten spasertur utenfor den vanlige lysløypa.
På sent 90- og tidlig 00-tall tok jeg denne turen, opp til det nordøstre hjørnet av Kvadraturen, for å oppleve band som Madrugada, Bob Hund og The Flaming Lips på studenthuset Vaskeriet. Denne snøtunge januarkvelden i 2026 kommer jeg for å se Winterstø innvie den nye konsertscenen Krank.
Krank ligger i første etasje av mammutbygget som i tur og orden har huset Sørlandet sykehus, Høgskolen i Agder og Vest-Agder fylkeskommune. Nå er tidligere tiders institusjonspreg som spylt bort.
Mest av alt minner lokalet om et loppemarked eller kanskje stua til en litt eksentrisk gammel tante. Innenfor alle bokhyllene, vintage-møblene og de broderte bildene, i et industrielt utseende rom, er det bygget opp en lav, ikke veldig stor scene. Der har Terje Winterstø Røthing og det nye bandet hans stuet seg sammen i et mylder av instrumenter og duppedingser.
Winterstø Røthing kjenner vi selvsagt som gitarist i Kaizers Orchestra og frontmann i Skambankt. At han nå har begynt på bar bakke igjen, sånn mer eller mindre, etter å ha spilt i to av landets mest suksessrike band de siste tiårene, vitner om en stå-på-vilje som fortjener respekter.
Ikke overraskende åpner seksmannslaget, som de gjør på sitt to uker gamle debutalbum Verdalen Zoo, i godt driv med «Oss mot verden» (dessverre uten trompetsoloen på plata).
Musikalsk har Winterstø fint lite til felles med sirkusorkesteret Kaizers, men tar istedet opp tråden der nå oppløste Skambankt slapp den for et par år siden. Det betyr streit rock iblandet små drypp av folk, country og rogalandsk folkelighet.
Andre nye låter som «En runde med fred» og «Stjernene» følger. «Horisonten brenner», en av en håndfull gamle Skambankt-slagere som blir spilt, er den første låten som skaper litt liv i et stort sett tilbakeholdent publikum.
Winterstø er langt ifra en like flamboyant scenepersonlighet som sin Kaizers-kollega Janove. Hans fokus er på framføring snarere enn show, noe som passer bra siden scenen uansett ikke har plass til utagering. Karakteristisk nok framstår også musikerne hans mer som en gjeng flinke kompiser enn et backingband.
Med «Den sangen» og «I natt» innledes et kanskje vel langt og vel alvorstungt parti med sanger om tematikk som selvmord og ukrainske flyktninger. Jeg mener, det er tross alt lørdagskveld og åpningsfest, dette her.
Men powerpop-knallperlen «Bedre enn før» er den kanskje beste sangen under Winterstø-banneret så langt, og med Waterboys-aktige «Eg vil bare hjem» får en jovial konsert en høvelig jovial avrunding.
Vel ute i snøen igjen, konkluderer jeg med at Winterstø nærmest er garantert å få langt liv på landets konsertscener.
Ja, også gleder jeg meg til å besøke Krank uten å være på jobb.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 02.02.26
© Tekst og foto: Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar