Rick Grove
Tid: Fredag 20. mars
Sted: Haubitz Hall Salongen
Publikum: Cirka 50
TERNINGKAST 4
Vår anmelder har bare ett problem med Rick Grove. Det er til gjengjeld et alvorlig et.
Haubitz Salongen på toppen av Odderøya må ikke forveksles med Haubitz Låve.
Mens låven, som ligger like ved siden av, er ombygd til selskapslokale med plass til flere hundre, er salongen en intimscene hvor noen titalls publikummere så å si sitter i fanget på dem som opptrer. Tettere kan det ikke bli med mindre artistene stiller seg opp i din egen stue.
For et antall år siden så jeg Mikhael Paskalev i dette lokalet. Han er en høyst relevant referanse for Rick Grove som spiller her i kveld.
Norsk-amerikanske Grove, som egentlig heter Eirik Aas Grove og kommer fra Bærum, har en fortid som «bruksgitarist» i diverse band. Nå er han godt i gang med å etablere seg som singer–songwriter.
Paskalev kom inn i bildet da han ble Groves produsent og generelle støttespiller for noen år siden. Sammen har de laget to kritikerroste album.
På Haubitz møter vi en ung mann med bustete hår, skjorta utenpå buksene og en ditto avvæpnende utstråling. Han viser seg å være den typen artist som klarer å vri små problemer – en ustemt gitar, noen glemte tekstlinjer – om til noe publikum kan le av.
Ikke minst har han også en friskhet i stemme og gitarspill som det store flertallet av verdens utallige melankolikere med kassegitar kan misunne ham. I de beste øyeblikkene er det som om solstråler skinner gjennom fingerspillet hans.
Jeg har bare ett problem med Rick Grove. Det er til gjengeld et alvorlig et: Låtene hans fester seg ikke. Den ene komposisjonen etter den andre passerer liksom bare gjennom meg uten å gjøre inntrykk.
Dette sier jeg etter først å ha lyttet meg opp på Spotify og deretter hørt ham live.
Jeg har det forresten akkurat likedan med låtene til Paskalev. De er fikse og fine, for all del – fulle av lekre detaljer og smarte vendinger – men jeg kan for mitt bare liv ikke huske dem. Det har med en mangel på minneverdige hooks, melodier og refrenger å gjøre, tror jeg.
Jeg tar høyde for at det bare er meg, at den gamle anmelder-harddiscen nærmer seg full. Men sånn er det altså.
Det er ikke dermed sagt at jeg ikke nyter konserten. Sanger som «Reasons» og den svært Jonas Alaska-lignende «As the Sun Hits Your Face» låter faktisk såpass flotte at jeg nesten får lyst til å trekke innvendingene mine tilbake.
Til syvende og sist velger jeg likevel å stå for dem.
Konklusjonen må bli at Rick Grove er en superflink musiker og en supersympatisk type, og at jeg gleder meg til han treffer innertieren som låtskriver.
Full åpenhet: På grunn av en misforståelse og omlagt trafikk i Kristiansand sentrum, var konserten godt i gang idet jeg ankom Haubitz. Forhåpentligvis ble ikke inntrykkene mine alt for preget av høy puls og mild irritasjon.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 23.03.26
© Tekst og foto: Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar