Veronica Maggio
Fredag på Sommerbris
TERNINGKAST 4
Det var grått og det var vått, men Veronica Maggio klarte å skape litt sommerfølelse på Sommerbris.
Svensk–italienske Veronica Maggio har vært en gjenganger på norske festivaler og konsertscener i 15–20 år nå.
Det er med andre ord lenge siden hun var siste nytt. Til gjengjeld har publikum nærmest vokst opp med sangene hennes.
Folk er glad i dem, de kan dem på rams. Bedre utgangspunkt for en festivalkonsert er det vanskelig å tenke seg.
Veronica Maggio og det hvitkledde bandet hennes inntar Sommerbris-scenen få minutter etter at regnet har gitt seg. Det passer bra med tanke på hvor mange sommerlige sanger hun har på repertoaret.
(Men hva er egentlig greia med at Sommerbris og været aldri klaffer sånn på ordentlig?)
Ikke uventet er det de mest kjente, de mest dansbare og de mest allsangvennlige låtene som fungerer best. Mens egentlig knallfine saker som «Bas gillar hörn» og «Backspegeln» drukner litt i festivalståket, får hitene «Välkommen in», «Satan i gatan», «Sergels torg», «17 år» og – ikke minst – «Jag kommer» opp temperaturen.
Selv om hun må ha opplevd det 1000 ganger før, stråler Maggio når hun hører mottakelsen sistnevnte får.
Noe av hemmeligheten hennes, tenker jeg, er at hun ikke prøver for hardt. Mens andre artister kjører på med gimmicker og innøvd publikumsfrieri, har Maggio en mer laidback stil. Hun stoler på at sangene og den naturlige sjarmen hennes skal gjøre jobben.
Og det gjør den. Smilet hennes oppleves aldri annet enn ekte, og når hun hopper, hopper publikum også.
Flere ganger i kveld fikk Veronica Maggio oss til å glemme hvor vått og surt det egentlig er. Mot slutten brøt til og med sola gjennom skydekket.
Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 12.06.26
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Daniel Haus, Fædrelandsvennen
Kommentarer
Legg inn en kommentar