Ylvis
Torsdag på Ravnedalen Live
TERNINGKAST 5
Tekniske problemer til tross: Brødrene Ylvisåker ga Ravnedalen Live en het start.
Hva kan man forvente av komikerne Ylvis på en musikkfestival? Ikke et stand up-show, går jeg ut fra, og i hvert fall ikke en revy. Det må vel bli en eller annen form for konsert?
Musikalske har brødrene Bård og Vegard Ylvisåker alltid vært. De har til og med hatt en kjempesvær internasjonal hits.
Men ikke engang Internett, hele verdens sladrekjerring, klarer å svare på spørsmålene mine, så jeg stiller så godt som blank i Ravnedalen.
Flere ting blir klart i samme øyeblikk som Ylvis går på scenen. Bård og Vegard har med seg et fire mann sterkt band – inkludert NRK-profilen Tarjei Strøm på trommer – så her skal det spilles ordentlig konsert. Og sannelig er ikke lillebror Bjarte også med.
Det viser seg dessuten at i den grad konserten har en rød tråd, så er det Sognefjorden. Store deler av mellomsnakket foregår på klingende sognemål.
Etter å ha åpnet med en egen sang om Ravnedalen, kommer «Firkantfar», en hyllest til en ganske stygg steinstatue et eller annet sted i Sogn.
I det hele tatt er det litt av hvert som skal hylles: den lokale ferja («Ferjao»), en skikkelig vrien slipsknute («Trucker’s Hitch»), yoghurt som egentlig ikke er yoghurt («Yoghurt») og – ikke minst – hele verdens «peacekeeping machine» Jan Egeland («Jan Egeland»).
Musikalsk går det mye i funk og ballader, sistnevnte av både pop-, R&B- og powertypen. Alt sammen blir levert med overskudd og overbevisning.
Bjarne får synge sin såre EDM-banger «I Will Never Be a Star» og demonstrere sitt mislykkede pennetricks. «Langrennsfar» og «Skaol skadle» er afterski-parodier så klokkerene at de like gjerne kunne ha vært «på ekte».
Og alt dette tullballet fungerer mye bedre enn noen annen åpningskonsert jeg har sett på Ravnedalen Live. Ikke engang 10 minutter med tekniske problemer klarer å legge en demper på stemningen.
Men det må sies: Etter dagens minste overraskelse – at Ylvis runder av med «The Fox» – var det en lettelse å kunne trekke inn i skyggen igjen.
Desto mer imponerende blir innsatsen til alle på scenen. Jeg tør ikke tenke på hvor varmt det må ha vært å hoppe rundt der oppe i revekostyme.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 18.07.26
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Erik Heimdal, Fædrelandsvennen
Kommentarer
Legg inn en kommentar